ARBEIDSKRAV 2, SLUTTPRODUKT

Praksisfortelling fra samlingsstund.

To avdelinger er samlet til eventyrsamling på en avdeling.
Det er 22 barn 2 - 4 år, 9 voksene og Else som holder samlingsstunden.
Jeg sitter sammen med barna på gulvet og følger med på det som foregår.

Else forteller eventyret "Skinnvotten" av Alf Prøysen. Hun bruker rekvisitter sammen med fortellingen og lever seg inn i eventyret sammen med barna.

Per 4,5 år følger ivrig med når vi til enhver tid teller hvor mange som bor inne i votten.
" Nå skal vi telle hvor mange det er som bor i votten " sier Else og setter en finger i været for hvert dyr som har flyttet inn.
" Pilemus Silkehår EN..., Friskefrosk Langelår TO... og Haremann Hopsadans TRE..." Nå bor det tre stykker i votten.
Per sitter konsentrert, bruker begge hender og finner tre fingre som han setter i været.
" Dette er tre " sier Per, og viser stolt frem tre fingre mot Else.
Else oppfatter ikke hva Per gjør og fortsetter med eventyret.
Da dulter Per lett borti sidemannen, Espen 4,11 år.
" Dette er tre " sier Per og viser tre fingre til Espen.
" ja " sier Espen og teller en..to..tre..på Per sine fingre. " Det er tre " Espen bekrefter at Per har rett.
Espen har plaster på den ene fingeren og Per sier " Å.. har du plaster? "
" Ja " sier Espen og viser tydelig at han er stolt.
Espen tar på plasteret, de studerer og snakker litt om det en stund, før de retter blikket mot Else. De følger ivrig med videre på eventyret, og det blir ikke noe mere ut av det med plasteret. Men for hvert dyr som flytter inn i votten, teller de ivrig på fingrene.

Mine refleksjoner.
Denne samlingsstunden var en planlagt aktivitet hvor fokuset var rettet mot eventyr, vennskap, tall, løsninger og deltagelse/medvirkning. Barna og de voksene satt sammen i ring på gulvet og hadde fokus på det som ble presentert av en ivrig voksen.
Jeg mener at når det blir tatt i bruk rekvisitter, blir opplevelsen mere lekende, fengende og morsom.

Omsorg, lek og læring (Rammeplan kap. 2 og 3) er viktige faktorer i hverdagen. Her ser jeg at barna lærer å lytte, fokusere, kommunisere og fantasere. Når barn og voksene sitter sammen som en stor gruppe, gir dette barna en opplevelse av omsorg, likeverd og viktighet. Dette gir et miljø preget av glede, humor kreativitet og tanke for fellesskapet. For å utvikle sosial kompetanse er det viktig med fellesskapsfølelse og vennskap. Vi lærer å forholde oss til hverandre. Når barna får delta aktivt med blant annet å repetere ord, får barna en bredere forståelse av språket.
Jeg ser at det foregår mye danning i denne samlingsstunden.

Inge Eidsvåg sier (26.01.12):
Læring må til for å danne.
Mennesket fødes til å bli noe.
Danning betyr: Å GJØRE NOE.
Vi dannes hele livet i fellesskap med andre.

Så til Per og Espen.
Jeg ser at guttene lever seg inn i eventyret. Når Per ikke får respons fra Else, oppstår det en god dialog guttene imellom. Per ble møtt av Espen på en hyggelig måte. De snakket stille sammen, og forstyrret dermed ikke de andre. De har fullt fokus på hverandre og viser med hele kroppen at de trives i situasjonen. De gav hverandre tillit og respekt. Guttene var undrende, smilende, rolige og avslappet. Sammen økte de sin matematiske kompetanse. (Rammeplan 3.7)
Per viste Espen omsorg og vennskap ved å fokusere på plasteret. (Rammeplan 2.4)
Så «kommer» de tilbake i samlingsstund og deltar i fellesskapet.

Rammeplanen sier.
KAPITTEL 1.
Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver.
1.4 Barn og barndom

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra med trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
(Barnehageloven § 1 Formål, 2. og 3. ledd)

1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 1. ledd)

Jeg lot guttene få lov til å undre seg sammen, uten at jeg avbrøt. Hadde jeg sakt: Nå må dere følge med, eller Hysj! Kunne dette resultert i at alle ble forstyrret, plasteret kunne blitt mere interessant enn det i utgangspunktet var eller guttene kunne med en gang rettet oppmerksomheten mot Else og eventyret. Ved at jeg ikke brøt inn viste jeg guttene tillit, omsorg og anerkjennelse.

Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger av: A.T. Fennefoss og K.E.Jansen.
Side 49: Anerkjennelse er forankret i prinsippet om gjensidig likeverd mellom mennesker.
Gjensidig likeverd er en relasjon hvor partene henvender seg til hverandre som subjekter, med respekt for hverandres opplevelser og intensjoner.

Viktige erfaringer jeg tar med meg videre:
Gi barna tid til å undre seg, avvent situasjonen.
La barna oppleve og erfare ting selv.
Gi barna tid til å fokusere på det som opptar dem «her og nå», ta barna på alvor.
Omsorg, læring og lek er viktige kilder i dannings prossessen. (Inge Eidsvåg)

Referanseliste:
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet 2011
INGE EIDSVÅG, Gjøvik 26.01.12
Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. A.T.Fennefoss og K.E.Jansen.