ARBEIDSKRAV 2, SLUTTPRODUKT

Praksisfortelling fra samlingsstund.

To avdelinger er samlet til eventyrsamling på en avdeling.
Det er 22 barn 2 - 4 år, 9 voksene og Else som holder samlingsstunden.
Jeg sitter sammen med barna på gulvet og følger med på det som foregår.

Else forteller eventyret "Skinnvotten" av Alf Prøysen. Hun bruker rekvisitter sammen med fortellingen og lever seg inn i eventyret sammen med barna.

Per 4,5 år følger ivrig med når vi til enhver tid teller hvor mange som bor inne i votten.
" Nå skal vi telle hvor mange det er som bor i votten " sier Else og setter en finger i været for hvert dyr som har flyttet inn.
" Pilemus Silkehår EN..., Friskefrosk Langelår TO... og Haremann Hopsadans TRE..." Nå bor det tre stykker i votten.
Per sitter konsentrert, bruker begge hender og finner tre fingre som han setter i været.
" Dette er tre " sier Per, og viser stolt frem tre fingre mot Else.
Else oppfatter ikke hva Per gjør og fortsetter med eventyret.
Da dulter Per lett borti sidemannen, Espen 4,11 år.
" Dette er tre " sier Per og viser tre fingre til Espen.
" ja " sier Espen og teller en..to..tre..på Per sine fingre. " Det er tre " Espen bekrefter at Per har rett.
Espen har plaster på den ene fingeren og Per sier " Å.. har du plaster? "
" Ja " sier Espen og viser tydelig at han er stolt.
Espen tar på plasteret, de studerer og snakker litt om det en stund, før de retter blikket mot Else. De følger ivrig med videre på eventyret, og det blir ikke noe mere ut av det med plasteret. Men for hvert dyr som flytter inn i votten, teller de ivrig på fingrene.

Mine refleksjoner.
Denne samlingsstunden var en planlagt aktivitet hvor fokuset var rettet mot eventyr, vennskap, tall, løsninger og deltagelse/medvirkning. Barna og de voksene satt sammen i ring på gulvet og hadde fokus på det som ble presentert av en ivrig voksen.
Jeg mener at når det blir tatt i bruk rekvisitter, blir opplevelsen mere lekende, fengende og morsom.

Omsorg, lek og læring (Rammeplan kap. 2 og 3) er viktige faktorer i hverdagen. Her ser jeg at barna lærer å lytte, fokusere, kommunisere og fantasere. Når barn og voksene sitter sammen som en stor gruppe, gir dette barna en opplevelse av omsorg, likeverd og viktighet. Dette gir et miljø preget av glede, humor kreativitet og tanke for fellesskapet. For å utvikle sosial kompetanse er det viktig med fellesskapsfølelse og vennskap. Vi lærer å forholde oss til hverandre. Når barna får delta aktivt med blant annet å repetere ord, får barna en bredere forståelse av språket.
Jeg ser at det foregår mye danning i denne samlingsstunden.

Inge Eidsvåg sier (26.01.12):
Læring må til for å danne.
Mennesket fødes til å bli noe.
Danning betyr: Å GJØRE NOE.
Vi dannes hele livet i fellesskap med andre.

Så til Per og Espen.
Jeg ser at guttene lever seg inn i eventyret. Når Per ikke får respons fra Else, oppstår det en god dialog guttene imellom. Per ble møtt av Espen på en hyggelig måte. De snakket stille sammen, og forstyrret dermed ikke de andre. De har fullt fokus på hverandre og viser med hele kroppen at de trives i situasjonen. De gav hverandre tillit og respekt. Guttene var undrende, smilende, rolige og avslappet. Sammen økte de sin matematiske kompetanse. (Rammeplan 3.7)
Per viste Espen omsorg og vennskap ved å fokusere på plasteret. (Rammeplan 2.4)
Så «kommer» de tilbake i samlingsstund og deltar i fellesskapet.

Rammeplanen sier.
KAPITTEL 1.
Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver.
1.4 Barn og barndom

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra med trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
(Barnehageloven § 1 Formål, 2. og 3. ledd)

1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 1. ledd)

Jeg lot guttene få lov til å undre seg sammen, uten at jeg avbrøt. Hadde jeg sakt: Nå må dere følge med, eller Hysj! Kunne dette resultert i at alle ble forstyrret, plasteret kunne blitt mere interessant enn det i utgangspunktet var eller guttene kunne med en gang rettet oppmerksomheten mot Else og eventyret. Ved at jeg ikke brøt inn viste jeg guttene tillit, omsorg og anerkjennelse.

Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger av: A.T. Fennefoss og K.E.Jansen.
Side 49: Anerkjennelse er forankret i prinsippet om gjensidig likeverd mellom mennesker.
Gjensidig likeverd er en relasjon hvor partene henvender seg til hverandre som subjekter, med respekt for hverandres opplevelser og intensjoner.

Viktige erfaringer jeg tar med meg videre:
Gi barna tid til å undre seg, avvent situasjonen.
La barna oppleve og erfare ting selv.
Gi barna tid til å fokusere på det som opptar dem «her og nå», ta barna på alvor.
Omsorg, læring og lek er viktige kilder i dannings prossessen. (Inge Eidsvåg)

Referanseliste:
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet 2011
INGE EIDSVÅG, Gjøvik 26.01.12
Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. A.T.Fennefoss og K.E.Jansen.

Studiegruppe Gjøvik - Vestre Toten.

Idag hadde vi arbeidsmøte på Gjøvik.
Vi hadde på forhånd lest kap.7  i boka BARNDOM, BARNEHAGE, INKLUDERING.
Lekens inkluderende muligheter. Et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. Av Maria Øksnes

Det er ikke alltid like enkelt å forstå seg på faglitteratur. Det er derfor til stor hjelp at vi har mulighet til å kunne møtes og reflektere over dette sammen.
Vi konkluderte med at kapittelet ikke inneholdt noen fasit, men åpnet for mange tanker omkring lek i barnehagen. Vi stilte oss noen spørsmål som vi reflekterte litt ekstra over.
Hva er "god" og "dårlig" lek?
Og kan vi som voksne bestemme det?
Er lek "bare" lek, eller lærer og dannes barna når de leker?
Vi hadde mange meninger om dette, og kom frem til at lek er viktig. Både for barns læring og danning, i samhandling med andre, men også alene. (parallellek)
Det er mye spennende å diskutere rundt dette temaet og det dukker alltid opp nye spørsmål.

Etterpå snakket vi om praksisfortellinger, refleksjoner og hvordan hver enkelt jobber med dette arbeidkravet. Det finnes ikke fasit på hvordan dette skal gjøres, så ingenting er feil.

Tilslutt tok vi en kort runde på tanker rundt utviklingsarbeidet vi skal starte med.
Vi var enige om at dette er et spennende studie, vi gleder oss til å lære mere og ser frem til samlingen vi skal ha i Etnedalen.

Til alle på gruppa: takk for en spennende dag!

Praksisfortelling fra samlingsstund.

To avdelinger er samlet til eventyrsamling på en avdeling.

Det er 22 barn 2 - 4 år, 9 voksene og Else som holder samlingsstunden.

Jeg sitter sammen med barna på gulvet og følger med på det som foregår.

Else forteller eventyret "Skinnvotten" av Alf Prøysen. Hun bruker rekvisitter sammen med fortellingen og lever seg inn i eventyret sammen med barna.

Per 4,5 år følger ivrig med når vi til enhver tid teller hvor mange som bor inne i votten.

" Nå skal vi telle hvor mange det er som bor i votten " sier Else og setter en finger i været for hvert dyr som har flyttet inn.

" Pilemus Silkehår EN..., Friskefrosk Langelår TO... og Haremann Hopsadans TRE..." Nå bor det tre stykker i votten.

Per sitter konsentrert, bruker begge hender og finner tre fingre som han setter i været.

" Dette er tre " sier Per, og viser stolt frem tre fingre mot Else.
Else oppfatter ikke hva Per gjør og fortsetter med eventyret.

Da dulter Per lett borti sidemannen, Espen 4,11 år.

" Dette er tre " sier Per og viser tre fingre til Espen.

" ja " sier Espen og teller en..to..tre..på Per sine fingre. " Dette er tre " Espen bekrefter at Per har rett.

Espen har plaster på den ene fingeren og Per sier " Å.. har du plaster? "

" Ja " sier Espen og viser tydelig at han er stolt.

Espen tar på plasteret, de studerer og snakker litt om det en stund, før de retter blikket mot Else. De følger ivrig med videre på eventyret, og det blir ikke noe mere ut av det med plasteret. Men for hvert dyr som flytter inn i votten,teller de ivrig på fingrene.

 Mine refleksjoner.

For å kunne reflektere rundt min praksisfortelling har jeg valgt å ta ibruk noen refleksjonsspørsmål.

 (I.Kolstad 2008) Dette gjør det enklere for meg når jeg skal sette ord på det.

*Hva var med på å gjøre denne situasjonen så bra?

 - Dette var en planlagt aktivitet hvor fokuset var rettet mot eventyr, vennskap, tall og løsninger. Her satt  barna og de voksene på gulvet i ring og hadde fokus på det som ble presentert av den ivrige voksene.

*Hva gjorde jeg som jeg var fornøyd med?

 - Jeg lot barna få tid til å undre seg sammen uten at jeg brøt inn.

*Hvordan kan jeg se at barnet hadde en god opplevelse?

 - Guttene var i en god dialog med hverandre. De hadde full fokus på den andre og viste med hele seg at  de trivdes i situasjonen. Undrende, smilende, rolige, avslappede, fokuserte gutter.

*Hvilke signaler ga jeg til barnet som gjorde denne situasjonen mulig?

 - Jeg gav ingen synlige tegn på at dette ikke var greit. Vet ikke om de oppfattet at jeg så på dem engang.

*Var det tilfeldig at denne opplevelsen var med akkurat dette barnet/disse barna?

 - Både ja og nei. Per liker å komme med sine innspill og meninger i samlingsstund, men at det var akkurat disse to som opplevde denne situasjonen sammen var nok tilfeldig. De bare satt ved siden av hverandre.

*Hva kan jeg gjøre for å komme i lignende situasjoner?

  - Bevisst avvente situasjoner og se hva barna er opptatt av. 

*Kunne jeg handlet på en annen måte, og hvordan tror jeg det hadde gått?

 - Jeg kunne ha brutt inn og sakt: "Nå må dere følge med da." eller " Hysj! "

   Dette kunne resultert i at guttene med en gang rettet oppmerksomheten mot Else og eventyret.

   Men det kunne også resultert i at plasteret ble mere interessant en det i utgangspunktet var. 

*Den viktigste erfaringen jeg kan ta med meg videre?

 - La barna få sjansen til å oppleve og erfare ting selv. Gi barna tid til å fokusere på det som opptar dem her

   og nå.

Hvordan knytte dette opp mot rammeplan?
Jeg synes det er vanskelig å skulle plukke ut fra rammeplan, da jeg finner mye i hvert kapittel som jeg mener jeg kan knytte min praksisfortelling opp imot. Jeg har derfor bare tatt ut noen noen punkter i rammeplanen som jeg mener denne praksisfortellingen retter fokuset på.

RAMMEPLAN
KAPITTEL 1.
Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver.

1.4 Barn og barndom
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra med trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
(Barnehageloven § 1 Formål, 2. og 3. ledd)

1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 1. ledd)

KAPITTEL 2.
Omsorg, lek og læring
2.1 Omsorg
- Når den som forteller lever seg inn i fortellingen, viser vi at det er en viktig opplevelse også for den    voksene. Det vil gi barna en opplevelse av viktigheten, likeverd, og omsorg. Gi barna et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet.
2.2 Lek
- Eventyr med rekvisitter gjør opplevelsen mere lekende, fengende og morsom
2.3 Læring
- Her lærer vi å lytte, fokusere, komunisere, fantasere.
2.4 Sosial kompetanse
- Vi lærer å forholde oss til hverandre. Føle fellesskap og vennskap. Og sette ord på følelser
2.5 Språklig kompetanse
- Ved å få fortalt en historie og repetere ord sammen, får barna en bredere forståelse av språket
2.6 Barnehagen som kulturarena
- Formidling av eventyr
KAPITTEL 3.
Fagområdene.
3.1 Kommunikasjon, språk og tekst
- Vi kommuniserer med hverandre, barn - barn, voksen - barn. Lytte, observere, gi respons og  videreutvikle begrepsforståelse.
3.3 Kunst, kultur og kreativitet
- Felles opplevelse bidrar til samhørighet.
3.7 Antall, rom og form
- Tall, telling. Utvikle barns matematiske kompetanse.

Faglitteratur.
Evalueringsspørsmål, I. Kolstad 2008
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet 2011 

Hva tenker du om studiet pr idag?

Hva tenker du om studiet pr idag?
Jeg gledet meg til å møte på ny samling!
Jeg håper å bli tryggere på bruk av pc.
Er spent på hvordan studiekravene er og hvordan vi skal jobbe for å nå dem.
Det blir spennende å jobbe videre med studiene og finne et prosjekt å jobbe konkret med.
Spent på hvordan jeg klarer å jobbe konkret med prosjektet.
Det er moro å jobbe sammen med medelever som er på samme ståsted som meg.
Vil lære fra andres erfaringer og samtaler vi har på samlingene våre.
Ser frem imot et spennende studie år.

Mine forventninger til studiet

Jeg håper å bli mere bevisst min rolle som  assistent. Da vi er flere assistenter på dette studiet, kan vi utveksle erfaringer og lære av hverandre. Jeg vil bli bedre kjent med rammeplanen og vil derfor lettere kunne bruke den i mitt daglige arbeid med barn. Håper jeg blir flinkere til å bruke mine resurser i jobben. Ny kunnskap vil jeg bruke med barn, foreldre og medarbeidere. 

Jeg og min rolle i jobben

Jeg og min rolle i jobben. Jeg bidrar med min kunnskap for arbeid sammen med barn, foreldre og medarbeidere. Min rolle er å "se barna her og nå." Jeg er en stor ressurs på arbeidsplassen.